Når jeg forteller folk at jeg har en mann som jobber på Nordsjøen, sier folk: "å stakkars deg det hadde jeg aldri klart". "Joda" sier jeg, "det hadde du." "Ja men med tre unger og da," sier de, "og så driver du å studerer, nei det skjønner jeg ikke hvordan går an." Men jeg har jo hjelp. Mammamen min har lyst og mulighet til å hjelpe meg. Hun tropper opp tidlig på morgenen, og er hos oss helt til kvelds, om vi vil. Pappaen min hjelper også til med diverse vaktmesteroppgaver og ungene selvfølgelig. Vi har også resten av familien i samme bygd, og det er selvfølgelig helt topp!
Kanskje noen tror det, men det kan de i såfall bare glemme først som sist. Jeg er ikke typen som sliter meg ut. Da får vi i en liten periode heller svømme i oppvask, ungene får spise lettvintmat, vi dropper å lage middag (brødskive med kaviar er supergodt), ser mer barnetv enn hva som er sunt, kjøper noen nye leker eller hva som helst som kan lette hverdagen min. Hadde jeg hatt to unger, hadde det muligens vært enklere å fått barnevakt så jeg foreksempel kunne trent litt. Men med tre så små: det er en to-mannsjobb. Definitivt! Men, om et halvår, tror jeg alt blir mye (eller nei litt) roligere (ikke at jeg ikke nyter tiden nå altså).
Men seriøst, det har vel sine fordeler når ungene blir bittelitt eldre?
Noen stikkord om livet som nordsjøenke:
- Jo, det GÅR bra. (Så lenge ungene og jeg er friske)
- To uker går som regel fort.
- De fire ukene når nordsjøarbeideren er hjemme går også fort!
- Det sosiale livet (med venner) kan i perioder være veldig labert. Alt man da tenker på, er å holde hodet over vannet med søvn, mat og helt nødvendig hygiene. Da kan det føles litt ensomt når ungene har lagt seg på kveldene.
- Trening? Ikke overskudd og tiltak. Det må jeg gjøre noe med.
- Livet til hele familien er delt inn i to - fire turnus. Når pappa jobber, merkes det at en i familien mangler. Når jeg ikke har hjelp, merkes det at det mangler et fang og to ekstra armer. Heldigvis får jeg ofte superkrefter! Men nordsjøarbeideren kommer hjemmatt, og da får vi det mer fleksibelt. Jeg kan gjøre ting alene, treffe venninder på kveldstid og ta meg en ettermiddagsjoggetur!
